kvist


Dette bildet, som jeg har kalt "Steven Juszyk´s sandwaves in America", er inspirert av et fotografi av den amerikanske fotografen Steven Juszyk, som ga meg tillatelse til å "resample" hans verk. Jeg har brukt et lite utsnitt av fotografiet hans, og omskapt det fritt med olje på lerret.
Jeg har innledet et lignende "samarbeid" med to andre amerikanske fotografer, den ene marinbiolog, som fotograferer under vann – og dette er mitt prosjekt i tiden som kommer.

ARTIST STATEMENT

Hvorfor maler jeg? Jeg spør meg selv om det – ofte. For hvert bilde jeg maler, går jeg gjennom en prosess som starter med prestasjonsangst og uro, og en følelse av kaos. Et lerret skal fylles med farger og elementer som skal plasseres presist og i balanse, og på samme tid uttrykke det som er selve idéen med bildet. Samtidig vet jeg godt at det er en fase jeg må gjennom for å komme dit jeg vil, og det får meg til å holde ut bildets første og vanskeligste fase. Etter hvert, og det kan ta sin tid, for jeg er ingen rask maler, åpner det seg noe, og jeg begynner å lengte til lerretet når jeg våkner om morgenen. Noen ganger føler jeg stadig at det er noe som mangler i bildet, som jeg ikke klarer å se selv hva er, og bildet blir stående uforløst – og jeg frustrert. Andre ganger faller ting på plass, og den opplevelsen jeg har da – jeg tror det er den som får meg til å fortsette å male. Det, sammen med et behov for å uttrykke det jeg har på hjertet.


Mange av mine arbeider har motiver som er hentet fra kystlandskap. Jeg er vokst opp ved sjøen, først i Stockholm, byen som er bygget på øyer og bundet sammen av bruer. Deretter i Svelvik, ved Drammensfjorden. Jeg har også i hele mitt voksne liv tilbrakt mye tid både på og ved sjøen.

Jeg har sittet i timevis og studert vannflaten, overgangene mellom land og vann, og hvordan vannet fanger lyset når det er stille, når det såvidt er bevegelse, og når det er større bølger. Jeg har også hatt stor interesse for stein, fjell og svaberg, deres former, og hvordan sprekker, skygger og lys danner mønstre og kontraster. Fjell og stein har blitt til på forskjellige måter, og har strukturer som er mer eller mindre synlig på overflaten, gjennom ulike teksturer og farger.

Samtidig har jeg undret meg mye over hva det er med vann – sjøer og hav, og også og kystlandskap, som vekker så mye i meg. Jeg tenker at det har med havets omskiftelighet, dets kraft, og dets uutgrunneliget å gjøre, og det at det forbinder meg til steder som jeg ikke kan se.

Disse tingene har inspirert meg til å utforske mulighetene for å overføre til lerretet både det visuelle inntrykket og de lengsler og følelser det vekker i meg – og som muligens er universelle.

Jeg arbeider mest med olje med mange, tynne strøk som jeg bearbeider med pensel, kluter og svamper for å få fram den teksturen jeg er ute etter. Jeg kan male fritt, der jeg konstruerer et landskap, eller jeg kan bruke foto. Jeg har hundrevis av fotografier av bølger, vann, steiner og fjell fra kystområder. Her kan jeg studere egenskaper ved de ulike elementene, og her finner jeg også motiver jeg kan bruke.

I tillegg arbeider jeg en del med pastell, og motivene her henter jeg oftest i det nære, i gjenstander plassert i de omgivelsene jeg oppholder meg i. Dette er ofte små bilder som for meg utgjør kjærkomne avbrekk fra de litt større og "kompliserte" arbeidene.

Mitt uttrykk er naturalistisk, men jeg forenkler så mye som jeg mener er nødvendig for å klare å uttrykke det jeg er ute etter. Jeg etterstreber ikke å etterlikne naturen, men å bruke den som et middel til å uttrykke noe annet.

Min bror skrev dette til meg en gang:

"Du påminner oss om stilla, diskreta moment; om värden vi förlorar i det dagliga bruset. Vi ser det, men utan att registrera. Det vi inte registrerar, inte bearbetar i våra tankar och sinnen, det går förlorat. Du visar och påminner…utan pekpinnar. Ger inga svar - ställer heller inga frågor."

Det synes jeg var vakkert sagt, og det oppsummerer egentlig hva som driver meg. Hvis jeg klarer å formidle noe av dette gjennom bildene mine, føler jeg at jeg har oppnådd det jeg ønsker.

Mona Sundelius, billedkunstner.



Ved å være ærlig mot seg selv vil kunstneren også være ærlig mot de deler av kunstverket som allerede bor fast i oss alle. Som alltid har vært der. Ventende.  Arne Nordheim

En stakkars maler strever med bare ett eller to bilder gjennom hele livet. Han vrenger og vrir på motivene, men innerst inne er det samme sak det dreier seg om. Kall det gjerne galskap. Olav Mosebekk